Hva er radon?

Radongass er en usynlig og luktfri edelgass som dannes ved nedbrytning av grunnstoffet radium. Radium finnes i de fleste bergarter, mest i uranrik granitt og alunskifer. Ved spontant radioaktivt henfall av radon dannes såkalte radondøtre. Disse fester seg til lungevevet og avgir stråling. Høye radonnivåer innendørs er en medvirkende årsak til økt risiko for lungekreft.

Hvorfor finnes radon i hus?

Radongass har liten evne til å binde seg til andre kjemiske stoffer og kan derfor lett trenge inn i bygningene sammen med jordluft, gjennom sprekker i grunnmur. Konsentrasjon av radongass i jordluft kan være svært høy. Jordluft siver inn i bygninger fordi lufttrykket i inneluften er ofte lavere enn i grunnen.

Bor jeg i et radonhus?

Den eneste måten å finne dette ut på er å måle. Sporfilm er den mest økonomiske måten å måle radonkonsentrasjon på. Radonmålinger med sporfilm bør skje i vinterhalvåret over en periode på minst to måneder. Resultatet av en sporfilmmåling gir et gjennomsnittlig radonnivå over perioden. Elektroniske måleapparater brukes til å måle radon kontinuerlig over kortere tid. Les mer...

Hvordan påvirker radon min helse?

Innånding av luft med mye radongass er påvist helsefarlig. Radongass og de datterproduktene som oppstår ved radioaktiv nedbrytning avgir stråling. Den farligste type stråling i denne sammenheng er såkalte alfastråler. Disse strålene kan skade celler i vårt lungevev, noe som kan føre til omdannelse av friske celler til kreftceller.

Helserisiko

Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker at radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft. Bare røyking representerer en større helserisiko med hensyn til lungekreft. Av ca. 1800 nye tilfeller av lungekreft i Norge, skyldes mellom 100 og 300 av disse radongass i inneluft. Risikoen øker med radonnivået og oppholdstiden inne. Hvis man f.eks. bor i et hus med en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m³, vil risikoen for lungekreft være den samme som for en gjennomsnittlig røyker. En ny studie som kombinerer resultater av flere tidligere epidemiologiske studier finner signifikant helserisiko helt ned ved radonnivåer på 150 Bq/m³.

Tiltaksgrenser

Statens strålevern anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³. Strålevernet fremhever at tiltak også kan være aktuelt under 100 Bq/m³ dersom man med enkle tiltak kunne fått radonnivået vesentlig lavere. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m³. Strålevernet vurderer at bygninger som arbeidsplasser, skoler, barnehager, forretningsbygg og utleieboliger bør pålegges å ha forsvarlige radonnivåer gjennom regelverk. Det er beregnet at opp til 175 000 norske boliger kan ha radonkonsentrasjonersom er høyere enn  200 Bq/m³.

Husbankens tilskuddsordning

Husbanken har dessverre ikke fått bevilgning for tilskudd til radontiltak siden år 2003.